Hallo framtid i Sandnes

DEBATT: Sandnes har bestemt seg for å ta posisjonen som Norges framtidsby. Den offensive holdningen til endring og moderne løsninger har fått politikere, byråkrater og næringslivet til å løfte blikket vekk fra begrensningene og framover - mot mulighetene. Store utfordringer kan løses ved å tenke annerledes, men skal prosjektet lykkes, kreves god ledelse, politisk mot, raushet og evne til samarbeid.

Harald Minge

Harald Minge er strategi- og kommunikasjons-direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionen.

Litt slitt, litt uferdig, men med store muligheter og friske ambisjoner! Sandnes feirer 150 år i år, men benytter jubileet til å tenke framover. Gjennom prosjektet Hallo framtid ønsker man å oppnå statusen som landets framtidsby. Det hele åpner med en konferanse 20.10 2010, hvor temaet rett og slett er hvordan framtidige storbyutfordringer kan løses på en smart og effektiv måte. Hvordan for eksempel teknologi kan brukes mot framtidige problemer innenfor områder som helse, forvaltning, transport, utdanning, energi og vann. Spesielt sett i lys av at Sandnes skal bygge en helt ny bydel i øst, og ifølge fylkesdelplanen er kommunen hvor det meste av den framtidige utbyggingen i regionen bør skje, ligger alt til rette for å tenke nytt. Det skal tross alt bygges opp en helt ny infrastruktur.

Sandnes ønsker å gjøre seg selv til et laboratorium for nye tanker og ideer. Den slags ambisjoner blir fort fanget opp, selv av aktører som er verdensledende. En av partnerne til høstens konferanse er verdenskonsernet IBM, som i fjor lanserte sitt Smarter cities-konsept i to byer: Berlin og New York. I år står Shanghai og Sandnes for tur, med andre ord - byen innerst i Gandsfjorden er i relativt godt selskap. Når i tillegg Institutt for fremtidsforskning i København kommer på banen - kombinert med IRIS og andre lokale aktører, begynner dette å bli virkelig interessant.

Kort fortalt dreier det seg om å løse framtidige utfordringer ved å få eksisterende datasystemer til å snakke sammen. I løpet av de neste 30 årene vil hele 70 prosent av verdens befolkning bo i byer, og det vil bety store utfordringer når det gjelder infrastruktur, miljø, energi, helse osv. Sandnes har sine utfordringer, og disse er ikke bare felles for hele regionen, men for alle landets små og mellomstore bysentra.

Når Sandnes vil by seg fram som et nasjonalt utstillingsvindu og arena for nye løsninger og framtidstenkning, er det allerede truffet en meget modig beslutning. Fallhøyden er nemlig stor, her handler det om liv og lære. På framtidskonferansene de neste årene vil det jobbes med konkrete løsninger for Sandnes, blant annet basert på erfaringsgrunnlaget som de store aktørene tar med seg og spiller inn fra alle verdenshjørner. Utviklingen i Sandnes vil dermed bli fulgt over tid med argusøyne. Spørsmålet er om man klarer å implementere løsningene.

Smarter cities er ikke et produkt som du kan holde i hånden. Det er en tankegang eller en bestemt handlingsmåte. En holdning. Vi opplever Hallo framtid-konseptet til Sandnes som så visjonssterkt at de normale begrensninger som ligger i partipolitikk, maktspill og byråkrati kanskje kan overvinnes. Og det tror vi er en forutsetning når vedtatte sannheter og gamle strukturer skal utfordres. Når det skal tenkes på tvers, brukes nye briller og kanskje jobbes innenfor nye grenser. Det kommunale nivået ivaretas av Sandnes kommune, mens den lokale tilnærmingen er knyttet opp til Sandnes sentrum AS. Næringsforeningen bidrar til å ivareta det regionale nivået.

For næringslivet er Hallo framtid et oppløftende prosjekt og et strategisk grep som kan gjøre oss mer konkurransedyktige og øke verdiskapingen. En mer effektiv forvaltning, energistyring og ikke minst bedre infrastruktur har lenge vært etterspurt. Nå løftes disse problemstillingene ut fra strategidokumentene og inn til praktikere med en imponerende portefølje. Vi er allerede i gang! Hjernen bak rushtidprosjektet i Stockholm har allerede blitt involvert i et prosjekt for å bedre trafikkflyten på Motorveien ved hjelp av smart teknologi. IBMs Gunnar Johansson møtte samferdselstoppene i Rogaland i Rosenkildehuset rett før nyttår.

Forrige gang Sandnes "hadde noe" ble Sykkelbyen etablert. Man hadde en sykkelfabrikk og fint sykkelterreng i området og satset på å ta en posisjon. Hvor godt man lyktes, er det delte meninger om, men det er alltid mye å lære av slikt. Om prosesser, troskap til et konsept og vilje til å forplikte seg - på tvers av de tradisjonelle maktskillene. Erfaringene som er gjort bør være til stor hjelp når 150 år gamle Sandnes skal ta steget inn i framtiden.