Rogalendinger er friskest i landet

DEBATT: Velkommen til Paradis! Det er i vår region at verdiskapingen er høyest og levestandarden best. Hvorfor? En indikator er sykefraværstallene som igjen viser at vi har landets friskeste arbeidstakere.

Kommentar

Harald Minge

Harald Minge er strategi- og kommunikasjons-direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionen.

Riktignok ser det ut til at sykefraværet i fylket nå er i ferd med øke til rett over fem prosent. Selv om vi fortsatt ligger betydelig under landsgjennomsnittet, er det grunn til å følge denne utviklingen svært nøye. Når du er best, er det ekstra krevende å ha tilstrekkelig fokus på å bli enda bedre.

I november oppjusterte regjeringen anslaget for statens 2009-utgifter til sykepenger dramatisk: Fra 33,2 milliarder til 36,6 milliarder kroner. Debatten om sykelønnen er i gang, og Jens Stoltenberg våger å løfte fram nye tanker om et til nå relativt tabubelagt emne. Spesielt ser han mot den svenske modellen som er basert på å løfte en større økonomisk byrde over på arbeidsgiverne ved sykefravær. At Stoltenberg tar debatten, kort tid før den meget omdiskuterte IA-avtalen skal opp til nye vurdering er bra, men særlig næringsvennlig er det ikke å påføre små og mellomstore bedrifter større kostnader.

Samtidig vil det føre til at lavt sykefravær betyr et konkurransefortrinn for den enkelte bedrift. Det er en tanke som ikke er fremmed for oss her i vest. Det lave sykefraværet har nemlig vært en av våre fremste suksessfaktorer gjennom alle tider - selve grunnlaget for vekst og velstand. Vi ser en tydelig rød tråd, en historikk som forteller om en ung og frisk befolkning hvor selve arbeidet har vært den store drivkraften og det viktigste for den sosiale statusen. Når NAV-direktør i Rogaland, Truls Nordahl, skal forklare hvorfor vi er så mye friskere enn andre, så må han vise til det jærske ånden - en kulturarv hvor driftigheten, jordnærheten og et totalt fravær av sytekultur gjør seg gjeldende. Her snakker vi om en industrikultur som kjennetegnes av hardt arbeid, og som var forut for sin tid - for eksempel når det gjaldt ideer om god kontakt mellom ledelse og ansatte.

Det store spørsmålet er om vi klarer å føre denne kulturarven videre, mens resten av landet nå legger seg på sykeleiet? Målet med IA-avtalen var å redusere fraværet med 20 prosent, men resultatet er på fattige tre. Beregninger viser at dersom nordmenn hadde vært like friske som for 30 år siden, hadde vi frigjort 50 milliarder kroner til andre oppgaver.

Den viktigste resepten er og blir fortsatt høy verdiskaping og dermed økt etterspørsel etter arbeidsfolk. Følgelig inntrer en enkel mekanisme, nemlig at det er lønnsomt for arbeidsgiver å holde de ansatte friske, samtidig som det er midler til å drive forebyggende arbeid. Men selv om vi befinner oss i en region som er vant til å klare seg selv uten hjelp fra de ulike regjeringer, går vi nå inn i en fase hvor rammebetingelser blir helt avgjørende - spesielt på to områder.

Det viktigste er spørsmålet om utvinning av olje og gass i nordområdene. I vår region er 53 prosent av næringslivet basert på olje- og gassindustrien, og man aner en viss desperasjon, ikke minst i leverandørindustrien, fordi det i øyeblikket synes viktigere å holde liv i en rødgrønn regjering enn å ivareta landets viktigste industri. I Rogaland blir få syke av for mye arbeid, vi blir derimot syke av for lite.

Det andre punktet er den alvorlige utviklingen i det offentlige når det gjelder sykefravær. Det er nemlig litt av et paradoks at Stoltenberg nå vil straffe bedrifter med høyt sykefravær, mens det er i "Stoltenberg-bedriftene", nemlig på sykehusene og aldershjemmene at problemene er størst. Før det blir gjort noe på dette området har ikke dagens regjering noen som helst troverdighet i spørsmålet om en ny reform i forbindelse med sykelønnen. De ansatte på Statoils hovedkontor på Forus og ved Stavanger Universitetssjukehus får lønnen sin fra den samme kassen, men verdsettes ulikt. Mens en hjelpepleier ved SUS begynner dagen på desperat leting etter et av de få garderobeskapene i kjelleren, lurer den Statoil-ansatte på hvilken av de tre nye garderobeanleggene som skal benyttes når sykkelen er parkert og vasket på den nye sykkelparkeringen. SUS-medarbeideren inntar gjerne matpakken på et overfylt pauserom, mens pårørende til stadighet banker på døren. I Statoil nytes maten fra en gourmetkokk i kantinen. Kan eksempler som dette være grunnen til at fraværet er dobbelt så høyt i det offentlige som i olje- og gassbedriftene?

Den samme diagnosen du stiller på en virksomhet kan sannsynligvis stilles på de ansatte. Sykefravær er i mange tilfeller et holdningsspørsmål, og de rette holdningene skapes i de sunne bedriftene. Stolthet og mening - følelsen av å bli verdsatt. Dersom disse holdningene står for fall, hjelper det ikke med verdens gunstigste sykelønnsordning.

En hypokonder kan lide på mange måter, men aldri i stillhet, blir det sagt. Henrik Ibsens ord kan imidlertid være mer dekkende for den jærske ånden - også i dag:

"Jeg må arbeide hvis jeg skal bære livet. Alle mine levedager, så lenge jeg kan minnes, har jeg arbeidet, og det har vært min beste og eneste glede".